Om psykisk helse

"Hvis dere vil tjene penger, sats på de yngste"

Dette sa professor James H. Heckman da han mottok nobelprisen i økonomi for noen år siden. Den mest lønnsomme investeringen et samfunn kan foreta er altså i de yngste, og en avkastning på nærmere femten prosent over tjue år er anslått.

Depresjon, som er den mest vanlige psykiske lidelsen, står for omtrent femti prosent av det sykemeldte fraværet og koster mange titalls milliarder i form av sykefravær, uføretrygd, utgifter til behandling og rehabilitering, og ikke minst i form av redusert produksjon og øvrige bidrag til fellesskapet. Det handler ikke bare om penger, men også om helse og gode liv. 

Angst og depresjon i tidlig alder har sammenheng med frafall i skole og arbeidsliv senere. Barnehager kan fremme barns psykiske helse og ha langtids effekter inn i tenårene og voksenlivet. For eksempel dersom barn med oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblem oppdages allerede i barnehagen og får hjelp, kan de spares for utviklingen av tilleggslidelser som angst, depresjon og sosiale vansker. Forutsetningen for å lære seg basale ferdigheter som å lese, regne og skrive blir bedre og kan beskytte mot frafall i skole og sosiale fellesskap.

Barn som er i risiko, som lever i familier med rus eller psykiske problem eller utsettes for omsorgssvikt, profitterer mest på å være i gode barnehager. Tidlig innsats kan gi disse barna en ekstra sjanse, en bedre start på livet og litt andre framtidsutsikter enn de ellers ville hatt. Dette kan ha betydning for produktiviteten i samfunnet, både økonomisk og på alle andre av fellesskapets områder siden flere kan bidra.

Gode barnehager kjennetegnes blant annet av tilstrekkelig antall pedagogisk personale med kunnskap også om psykisk helse, som evner å se det enkelte barnet, forstå og ta tak ved behov. Den samme oppskriften gjelder barn i skolen. I tillegg til nok lærere må skolehelsetjenesten rustes opp og kunnskap om psykisk helse økes hos alle.

Slik kunnskap hos både elever, lærere og andre som har mye kontakt med barn og unge, kan gjøre det lettere å skjønne hvem som er i risiko for negativ utvikling, som sliter litt eller mye og trenger kontakt med voksne. En god samtale kan bety mye og bør være lett tilgjengelig. Skolehelsetjenesten er nær barn og unge og kan bidra til trygghet og trivsel i skolehverdagen og forebygge frafall og helseproblemer. 

Psykiske helseplager 

Nittedal kommune har et eget lavterskeltilbud til familier med ulike behov for støtte og veiledning. Psykolog er tilgjengelig en dag i uka på Bjertnes, og helsestasjon for ungdom har et eget drop-in-tilbud. Det har også vært en liten økning i helsesøsterressursene ute på skolene, og i barnehagene har kompetanseheving vært et satsingsområde. Kommunen ligger fortsatt under landsgjennomsnittet når det gjelder barnehagelærerdekning. Det jobbes systematisk med å beholde og rekruttere faglært personell.

Arbeiderpartiets program bygger på kunnskap som viser at grunnlaget for god psykisk helse legges tidlig. En reform for tidlig innsats i barnehage og skole vil gjennomføres med en bemanningsnorm som sikrer nok voksne med relevant kompetanse i barnehagene, hvor halvparten av dem som jobber der skal være barnehagelærere. I tillegg skal flere barne- og ungdomsarbeidere ansettes. 

Det var en økning i antall helsesøstre i skolene da Arbeiderpartiet satt i regjering sist, men ikke tilstrekkelig for å møte behovet. En tverrfaglig opptrappingsplan for psykiske lidelser, forebygging og tidlig helsehjelp vil iverksettes. Å ansette flere med psykologfaglig kompetanse i kommunene og å få psykisk helse inn på timeplanen på linje med andre viktige fag er foreslått.

Arbeiderpartiet vil øremerke midler til etablering av flere lavterskeltilbud for unge som drop-in og helsesøstertilbud på nett i tillegg til bemanningsnorm også i skolehelsetjenesten. Dette må til for at kommunene bedre skal kunne tilby hjelp, fremme psykisk helse samt forebygge psykiske helseproblemer og sosialt utenforskap.