Regjeringen kutter i overføringer til Nittedal

Å bygge et samfunn er spennende, men også utfordrende. Samfunnet er komplisert, og beslutninger som tas har stort sett uten unntak konsekvenser på mange områder. Dette gjelder også på områder langt utenfor det saken tilsynelatende handler om. Hvilke løsninger vi skal velge har betydning for oss som bor i Norge, både i forhold til hvordan vi skal leve i fellesskap og hvor mye penger vi skal ha i vår private lommebok.

Jeg har ingen problemer med å forstå at det er fristende å prioritere sin egen lommebok. Spørsmålet er om det er det eneste vi skal tenke på når vi velger hva som skal ha betydning for hvordan vi vil leve.

Ingen av oss lever alene. Vi er alle en del av et større samfunn, uansett om vi bor i større byer eller mindre lokalsamfunn. Å ha det godt i et fellesskap er avhengig av at de som bor rundt oss har et håp om en god framtid. Det er stabiliserende for samfunnet og har betydning for alle, også for deg!

Hvor mye staten overfører av midler til kommunene har en stor betydning for hvor mye det er mulig å få til lokalt. En utfordring i årets overføring er at dagens regjering har redusert støtten til kommunene med det de kaller «effektiviserings- og rasjonaliseringsreformen». Jeg velger å kalle det kutt, for det er dét det er. Nittedal er allerede en ekstremt effektiv kommune, med langt mindre byråkrati enn det vi ser mange andre steder. Når regjeringens kutt synes i kommunens budsjett er det de partiene som også sitter i regjering som skriker høyest og som protesterer. For meg er dette et godt eksempel på at det ikke er likegyldig hvilken regjering som styrer Norge – det har stor betydning for kommunene, og altså også for oss.

Nittedal ligger i randsonen til Oslo. Det betyr sterkt press i forhold til innflytting og boligbygging. Vi vil vokse kraftig og det gir oss utfordringer til langt mer enn boligbygging. Vekstkommuner har store utfordringer, selvfølgelig også økonomiske. Det gjør at vi må prioritere beinhardt, men vi kan ikke prioritere vekk det som gjør at vi kan stimulere fellesskapet.

I Nittedal har vi akkurat åpnet Kulturverket Flammen. Debatten som var i forkant av beslutningen om å bygge kulturhuset viste skillelinjer i forhold til hvilket samfunn vi skal utvikle i Nittedal. Slike debatter foregår mange steder i Norge, og handler til sjuende og sist om hvordan vi skal leve i fellesskap - og hva vi skal betale for det. Å skape møteplasser hvor vi kan få opplevelser i fellesskap, betyr mye for hvordan vi har det sammen. Det er jeg overhodet ikke i tvil om. Derfor er jeg svært glad for at kulturhuset står ferdig og er i full drift.

Til daglig arbeider jeg som yrkesfaglærer i skolen inne på Ullersmo fengsel. Daglig treffer jeg straffedømte som har levd et liv på «utsiden» av samfunnet. Flere av dem har hatt en oppvekst uten håp. Mitt bidrag som lærer er å gi dem kunnskap og tro på seg selv, slik at de har en bedre forutsetning for et liv etter soning. Det vi gjør i fengselet koster selvfølgelig penger. Mine og dine penger, tatt fra fellesskapet. Du som heller ville hatt dette som skattelette må være klar over at det til sjuende og sist handler om hvem du skal få som nabo. De færreste i Norge sitter i fengselet hele livet – før eller siden skal de ut i et lokalsamfunn. Også fengslene har blitt utsatt for «effektiviserings- og rasjonaliseringsreformen». Vi opplever også kutt. Jeg tror ikke det er fornuftig dersom vi skal skape et godt og trygt samfunn for oss alle som bor i Norge.

Å skape et godt samfunn krever at vi har evne til å se sammenhengene, stimulere fellesskapet og hindre at personer lever på «utsiden».

Nittedal kan gjøre mye, men vi er også avhengig av en regjering som ikke kutter overføringene.